du bråvokner helt av deg selv
det første som slår deg er stillheten - for det er ganske naturlig å lytte etter noe som kunne forklare at du voknet - men du hører ingenting
ingen romstering på naborommet
ingen som smeller skap på kjøkkenet
ingen som leker paradis med grusen utenfor
ingenting

det neste som slår deg er lysheten i rommet - men det i seg selv betyr ikke så veldig mye så du går raskt videre til å kjenne etter på kroppen - bare for å innse at
du
er
alt
for
våken

du har forsovet deg
igjen
og klokken er helt sikkert tolv
minst

så du tør egentlig ikke strekke deg etter mobilen for å konstatere det grusomme tallet men du gjør det likevel - bare fordi du må

06:03