Å sitte på en datasal man egentlig ikke har lov til å sitte på, fordi den er forbeholdt masterstudenter, er vanligvis en dum ting. Men, i mitt tilfelle er det meget nødvendig av praktiske årsaker, så de siste månedene har jeg svelgt omgivelsenes stygge blikk, og våget meg inn igjen, gang på gang.

I går skjedde det store. Bachelor studenten som vanligvis må tåle hysjing og nedlatende blikk, reddet datasalen fra årets (ganske sikker i min sak) største humleinsekt. De andre satt forskremt å så på den de vanligvis ser ned på, som klarte å jakte kjempeinsektet ut vinduet med vannflasken sin og smelle det igjen. Litt av et syn ble det med flaske og jente oppå en pc pult. Det var nesten så jeg kunne høre en taus applaus. ü