mandag 19. april 2010
Jeg er glad i snø. Men nå er det april. Jeg vil ha vår. Hvor gikk våren sin vei? Hvordan kan det snø fra blå himmel? Hvor er støvlettene mine? Hvor er det blitt av kåpa? Må jeg snart hente bunaden hjemmefra? Hva er fritt forvaltningsskjønn? Hvorfor må det snø nå? Kunne det ikke vente til november? Burde jeg strikke flere votter?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
her var det mange spørsmål...
men la meg likvel prøve å svare:
1) veit ikkje. Eg saknar han også.
2) Det kan ikkj snø frå brå blå himmel. Det er ein illusjon.
3) Støvlettane dine står i skohylla i gangen.
5) aner ikkje, men du har sikkert fleire å velge mellom...
6) Det er enda lenge til 17. mai, så det haster ikkje enda.
7) det må du ikkje spørre meg om
8) Det spør eg meg om også.
9) Det burde det.
10) blir sikkert ikkje feil å gjere det
Takk for gode svar. Nå kan jeg gå videre med livet mitt..
Nå er du på bærtur. Eller gjerne klatretur ville vært en bedre betegnelse. Jeg håper du skammer deg litt over at du ikke vet hva det frie forvaltningsskjønn er. Livet kan ikke gå videre uten at du vet hva det er. Når du endelig vet inn og ut hva det er, så kan du leve livet.
Jeg kan vel begynne med å si at betegnelsen "det frie forvaltningsskjønn" er upresis, noe du gjerne vet selv. Denne kanskje inngrodde betegnelsen tilsier at skjønnet som utøves aldri kan overprøves av domstolene. Grunnen til at det kalles fritt er gjerne siden subsumsjonen ikke kan overprøves. Ved rettslig skjønn kan subsumsjonen også overprøves. Det er viktig at en vurderer om "inngangsporten" til forvaltningsskjønnet er åpen, slik at vedtaket bare kan tilsidesettes dersom det foreligger myndighetsmisbruk. Av Naturfrednings-dommen følger det en presumsjon for rettslig skjønn selv ved uklare bestemmelser. Dersom subsumsjonen ikke skal kunne overprøves, må dette "særskilt begrunnes". Slik var det i alle fall i gamle dager, Rt.1995.1427.
Rettssikkerhetshensyn tilsier likevel at forvaltningsskjønnet kan overprøves dersom det bygger på usaklige hensyn, eller dersom det er drevet usaklig forskjellsbehandling, eller dersom vedtaket er kvalifisert urimelig. Dette kalles også myndighetsmisbrukslæren. (Også den betegnelsen kan kritiseres.) Gjennom rettspraksis er det dannet retningslinjer for grensene til skjønnet. Sentrale dommer er Rådhushospits-dommen, George-dommen, Bjørlo Hotell-dommen, Sauda-dommen, New York-saken, Mortvedt-dommen og Fjærkre-saken. Trallfa-dommen er også illustrerende for grensedragningen.
Hensynene bak skjønnet er maktfordeling/effektivitet og faglig egnethet. Men, som nevnt, så tilsier rettssikkerhetshensyn at det ikke er fritt frem for forvaltningen. Ved spørsmål om hele skjønnet kan overprøves kan man kanskje spørre seg: bør domstolene kunne overprøve skjønnet eller er forvaltningen bedre egnet til å vurdere det foreliggende spørsmået? Det er på denne bakgrunn man må forstå "unntakene" fra frie forvaltningsskjønn. Rettssikkerhetshensyn tilsier at vedtaket kan overprøves dersom det bygger på usaklige hensyn eller usaklig forskjellsbehandling. Grunnen til den høye terskelen for rettslig overprøving grunnet et vedtaks urimelighet, begrunnes i maktfordeling og faglig egnethet. Men dersom det er kvalifisert urimelig, tilsier rettssikkerhetshensyn at domstolene kan overprøve vedtaket.
Jeg vet ikke om dette var mye til bidrag. Gjerne du visste dette fra før. Men i så fall, visste du jo hva det frie forvaltingsskjønn var. På eksamen vil dette dukke opp. Da må man bare bruke sunn fornuft ut fra hensynene bak skjønnet( og rettspraksis), og bruke de ulike momentene for og mot forvaltingsskjønn først, og så likedan bruke momenter for og mot usaklighet(er dette hensyn som kan vektlegges ut i fra loven?), usaklig forskjellsbehandling(likhet mellom tilfellene) og kvalifisert urimelighet.
Når du skal jobbe i NAV senere, så vil du nok få god befatning med forvaltningsskjønnet.
i huuuleste? KEM? (...."mina"?)
who are you? a ninja?
Åheisann...
Legg inn en kommentar