Idag måtte jeg sprinte fra studentsenteret til nesten tv2huset og tilbake igjen, for å rekke mitt eget foredrag.

Jeg kom på forelesning hvor jeg ante fred og ingen fare, for jeg skulle ha presentasjonen min om "pollen -paleoklima i Europa" på onsdag. Det første som skjedde var at Mr.Dahl som egentlig skulle vært erstattet av en gjesteforeleser satt i rommet. "Har dere med dere foredraget?" spør han. Presentasjonen som jeg smellte sammen for en uke siden (fikk utsatt pga en stresset situasjon, grunnet min egen tro på mine egne kirurgiske evner på meg selv..men det er en an hisorie) lå innpå dataen til Mr. Dahl. Notatene la jeg bevisst igjen hjemme.

Trippende med beina måtte jeg lide meg gjennom en laang første time (som selvsagt varte for lenge), før jeg spurtet ut og hjem en ganske lang tur i converse sko, med ett fokus, å rekke tilbake. Det gikk ca. Jeg fikk mine blikk på gaten, tok igjen en gutt som løp før meg for å rekke en legetime(dvs. jeg roet ned for å ikke ødelegge stoltheten hans) og byttet sko, for det er ikke lurt å løpe i utgåtte converse. Rakk akkurat tilbake, innen rimelig tid, rød som en tomat, svett i pannen og uten sjangs til å se på notatene, og Mr. Dahl utbryter, nå er det Kristina sin tur, hun som løp som en gal, mens foredraget ligger innpå dataen allerede. (Kollektiv latter).

Jeg fremførte, sprutrød og svett, det gikk jo, MEN - takk Mr. Dahl tror ikke du har skjønt prinsippet med utfyllende notater for å få en god pedagogisk power point presentasjon.!