mandag 29. mars 2010

Tenk kor fantastisk det hadde vore å ha evna til å bokstavlegtala bli hoppande glad for noko. Eg ser på min 4 år gamle nevø og kjenner eg er noko misunneleg på entusiasmen han klarer å framvise over sjølv dei minste ting.

2 kommentarer:

Pocahontas sa...

kan vi ikke gjøre det til et mål for våren? å øve på å bli hoppende glad? sånn som alle de andre barna;)

Hilde sa...

jaa :) *hopper av glede* (eller eg hadde gjort det viss eg hadde gidda å reise meg frå stolen)