På mandag satt jeg og Hilde (ei av dei flotte jentene som eg bur med) på bussen til klatring. Bussen var ganske full, og i dobbeltsetet foran satt Liv Grete ved siden av ei ukjent dame. Jeg og Hilde snakket om et teppe, som han vi bodde med før hadde lagt igjen i leiligheten. Vi hadde bestemt oss for at dette teppet skulle legges i stua foran sofaen og under stuebordet. Hilde uttalte videre at teppet var litt skittent, så vi burde nok støvsuge det før vi la det på plass. Til dette svarte jeg "Men, støvsugeren virker ikke. Den har ikke virket på et halvt år. Jeg tror posen er full." Jeg tenkte ikke mer over det jeg hadde sagt før jeg så at damen som satt ved siden av Liv Grete satt og lo. Hun snudde seg litt også, og så på meg og smilte. Da kjente jeg at jeg ble litt flau, noe Hilde selvfølgelig høylydt måtte påpeke..

Moral: folk hører på det du sier på bussen.

G&F