fredag 12. februar 2010

(koffor lukta kaffien min som brent popcorn?)

då ej skulle ta bussen i dag morres (kvart på ti) var busskortet mitt gått ut. ditte hadde ej imidlertid tenkt ut på forhånd, følgelig hadde ej kontanta tilgjengelig.

trudde ej.

for kontantane mine låg i jakka mi som låg i leiligheta som ikke var akkurat der ej befant mej no. (ikke så lurt)
så ej tusla mej fram til busssjåføren å forklarte situasjonen på en vennlig måte, med et håp klemt inn mellom linjene om at ej kanskje kunne få sitte på ned til byen så ej slapp å ta neste buss.
frøken busssjåfør såg på mej og sa med streng stemme:
"veit du ka? da syns e du skal gå hjem å hente pengane"

trudde ej

for det ho egentli sa (men ho sa det altså med ei særdeles streng stemme) var ca:
"veit du ka? da syns ej du skal gå og sette dej"

tihii

2 kommentarer:

Ragnhild sa...

Å, ei snille frøken bussjåfør. Det e ikkje alle som e så snille når di e kombinasjonen frue/frøken og bussjåfør... På Klepp har me ei kræsje i bila og bare kjøre videre. Som om ingenting har skjedd, og som det ikkje va 30 andre i bussen og någen i bilen.

Ein bussjåfør, ein bussjåfør, det e ei dame med godt humør. Sånne bussjåføra vil gamle Norge ha.

odd sa...

tihii ja ho var skikkelig snille. ho å han blonde bergenseren som klare rundkjøringa å som stoppa hvis du vinka til han midt i kyrres=D