I dag fulgte eg (litt) med på telefonsamtalen te hu så gjekk foran meg på vei te bussen (hu snakka høgt). Hu la ud om Ot.prpa. i det via og det breia. Og hu sa at når ein på ein søndagsmorgen våkna opp med ein Ot.prp. i hendene, - då skjønne ein at det he gått litt langt...
Og eg tenkte med meg sjøl at hu hadde rett i det, då va det gått litt langt ja. Men egentlig syns eg det va litt løye at någen va så opphengt i Ot.prp... Heilt te eg skjønnte at hu snakka om ostepop. Ikkje Ot.prp. Skuff.
3 kommentarer:
hahahahahahahaha
det e nok DEG d he godt litt for langt for. ot.prp. i ørene du liksom...
hehehehehehehe! Fantastisk! Du e herlig Ragnhild!
Forøvrig må eg sei meg enig med begge to, det har gått litt langt både dersom du våkne med ostepopp og dersom du våkner med Ot.prp i henda!
som den ulærde eg er, brukte eg noko tid på å skjøne kva ot. prp er er for noko (eg måtte spørre Ane...), men det blei artig til slutt når eg fekk klarheit i det
Legg inn en kommentar